Hvorfor er bondevett sunt?

Jeg fikk en god kommentar fra Kjell Arild Welde på et innlegg jeg skrev – han peker på at begrepet “digital dannelse” er interessant, fordi det er sammensatt av ord fra hver sin tidsepoke….og det har han jo helt rett i. Dannelse er noe vi tenker på som en litt gammeldags dyd, mens digital er helt klart et ord av mer moderne karakter. Kanskje er det slik at vi setter pris på de gamle dyder? Jeg synes det er helt greit når mennene åpner døra for meg, og sier damene først - så jeg får slå et slag for god, gammeldags ridderlighet tror jeg.

Han spør videre “hvorfor er bondevett sunt”?  Og det fikk meg også til å tenke, hva er det vi oppfatter som sunt med dette. Snarere er det vel egentlig slik at vi ofte harselerer litt med bonden, han er litt traust og treg – i motsetning til oss mer urbant anlagte. Er det fordi vi oppfatter bonden som jordnær at han har sunt vett? En som har beina godt plantet på jorda og som er i likevekt? Ellers er det jo slik at det som har med landbruket å gjøre ofte framkommer i litt negative ordelag; f.eks dum som en stut…Og så hadde det kanskje vært bedre å skrevet sunt folkevett framfor sunt bondevett? (Villmark er litt mer positivt; lur som en rev og sterk som en bjørn – det er jo ikke så ille).

Det er mange slike ting i språket som ikke alltid kan være så enkelt å forstå; det motsatte av motspiller er medspiller, men hvis vi tar motstander – ja, medstander er ikke et ord jeg har brukt i alle fall. Og det er ikke alltid at hvis vi tar bort u-en foran et ord at vi får den positive motsatsen; fyselig høres faktisk ikke bedre ut enn ufyselig (synes jeg i alle fall).

Jeg har alltid fått høre at det heter fordeler og ulemper, men her på vestlandet har jeg måttet venne meg til fordeler og bakdeler – selv om bakdel er den delen jeg sitter på. Også merkelig hvordan man peker ut retninger i forhold til hva jeg er vant med; skal jeg reise innerst i en dal sier de her at de skal fremst – og jeg får stadig høre at jeg ikke har taket på når steder ligger utover eller innover i forhold til hvor jeg er, og for å gjøre det komplett er det også slik at til noen steder er det bort til…når jeg pleier å si at jeg skal ned til, fordi stedet ligger lavere enn hvor jeg befinner meg, da rister alle sogningene rundt meg på hodet helt oppgitte…Det er i alle fall godt at jeg stort sett kommer dit jeg skal likevel, enten det er opp eller ned, ut eller inn eller bort