Tanker rundt oppgaven i endringsledelse – del 3
30.03.09 at 11:45 4 kommentarer
Mange gode innspill har jeg fått og jeg håper at det skal komme flere også (se gjerne de to tidligere innleggene med kommentarer, del 1 og del 2). Denne uka konsentrerer jeg meg litt rundt følgende tema:
- hvilke formelle overordnede krav ligger det på skolene/rektor for innføring av IKT-systemer
- i hva slags kultur skal innføring og iverksetting skje (forskjell på skolekultur og andre bransjers organisasjonskultur), hva skiller skolen fra andre bransjer, hva er karakteristisk for skolen som organisasjon
- hvordan skal man involvere og implementere, hva må til for at prosessen skal bli vellykket, krav til ledelse
- hva kan pålegges av bruk av IKT i undervisning for den enkelte lærer kontra den pedagogiske friheten den enkelte lærer har i forhold til undervisningsmetodikk?
- hvordan måler man suksess og hvilke konsekvenser har dette for lærerne (f.eks er det elevenes prestasjoner målt i forbindelse med nasjonale prøver som er målet på suksess – og hva sammenligner man seg med)
- ut fra tesen om at skolen skiller seg fra andre organisasjoner; må man da også lede annerledes?
- noen casebeskrivelser viser at det (i alle fall noen steder) er et problem at ledelsen ikke klarer å kommunisere målsetting/hensikt – noe som medfører at f.eks investering i datautstyr blir møtt med motstand. Hvordan skal man sørge for at alle trekker i samme retning?
Som vanlig takknemlig for innspill og kommentarer 
Entry filed under: Endringsledelse, IKT i skolen. Tags: Endringsledelse, informasj.teknologi, problemstilling, skole.
1. Tanker rundt endringsledelse - oversikt « Eva 2.0 | 31.03.09 kl. 17:44
[...] “Tanker rundt endringsledelse” del 1, del 2 og del 3 – danner grunnlag for refleksjoner jeg gjør meg i forbindelse med skrivingen av bacheloroppgaven [...]
2. evabra | 03.04.09 kl. 14:08
En ny kommentar som jeg har mottatt:
Hei Eva, ser du har hatt mange og overordnete spørsmål på tapeten tidligere i diskusjonen. De du kommer med nå er lettere å ta stilling til ut fra foreliggende kunnskap om skolen, og kan brukes til å belyse nettopp de politiske aspektene ved de mer overordnete spørsmålene om skolens identitet som system, endringsledelse i skolen og lignende.
1) formelle krav til skoleledere varierer ut fra hvilke skoleeier de forholder seg til. Landets kommuner og fylkeskommuner har ulik grad av styringsvilje og kompetanse for skolene sine. Mandatet i bunn er kunnskapsløftets krav til innføring av den femte grunnleggende ferdighet, tolkningen av mandatet varierer altså fra kommune til kommune, og fra skole til skole.
2) Innovasjonskultur er ikke hokus pokus i skolen heller. Erfaringer fra utviklingsprosjekter som PILOT og Lærende nettverk viser at generelle sukesskriterier for eksempel er at
- ledelsen dedikerer seg til endringsprosessen
- endringsprosessen forankres i personalet
- planer med uttalte visjoner og strategier for måloppnåelse utarbeides
- disse planene revideres jevnlig
- pedagogisk utviklingsarbeid (med og uten IKT) knyttes til lærernes arbeidshverdag
- kontakt med andre skoler og miljøer over tid opprettholder motivasjon og inspirasjon
- systematikk i kunnskapsbygging blant lærerne settes på agendaen, og gjøres til gjenstand for utvikling.
Som du ser er dette relativt generelle prosesser, som nok finnes igjen i de fleste lærende organisasjoner. Skolen har nok kulturer og organisasjonsstrukturer som i mange tilfeller hindrer slike prosesser, men vi har etter hvert svært mange eksemper på at bevisst og dedikert ledelse kan snu dette.
3) En blanding av (mild) pisk og gulrot har i mange tilfeller fungert godt. Igjen er ledelse sentralt, med å kunne pålegge f.eks. intern bruk av LMS som beskjedplatform i stedet for lapper i posthyllene, samtidig med at man legger til rette for intern kompetanseutvikling, og pedaogigsk utvikling med IKT ut fra lærernes behov og hverdagsvirkelighet.
4) Her er vi over i politikk. ITU har sammen med utdanningsetaten i Oslo arbeidet fram en prøve i digital kompetanse for elever. Denne prøven er kjørt en gang, og vi har allerede fått flere signaler om at 4.klassinger denne våren blir drillet ekstra i den type IKT-bruk prøven fokuserer på. Teaching to the test, med andre ord, noe som setter i gang sløyfer av prosesser. Prøven er såpass lite verktøyfokusert at lærere som skal forholde seg til den som et (indirekte) styringsverktøy blir nødt til å reflektere rundt sin faglige og pedaogiske bruk av IKT – noe som etter mitt syn vil kunne styrke deres allmenne kapasitet som digitalt kompetente pedagoger.
5) j.f 2)
6) Gjøre koblingen til kunnskapsløftet eksplisitt, er ialle fall en start. K06 er forpliktende også for lærere
3. evabra | 03.04.09 kl. 14:09
Min kommentar til forrige kommentar:
Tusen takk for kommentar, det er spesielt interessant at alle ser ut til å være enige om viktigheten av ledelsens engasjement, mens dette ser ut til at dette ikke fungerer så godt i praksis – altså at man har lærere som er engasjerte og som ikke føler de får støtte i arbeidet med å fremme bruk av IKT i undervisningen. Et annet poeng er som du sier dette med at elever blir drillet mot IKT-prøver – erfaringer fra andre land har vel vist at resultat her også avhenger av hvor flink man er med teknikken og at man kanskje kan få feilutslag som følge av dette (?) – noen erfaringer? Hvis dette derimot fremmer tanker rundt hvordan man skal bruke IKT pedagogisk må det jo være et pluss.
4. Oppgaven “IKT i skolen – mer enn bare kabler” « Eva 2.0 | 09.05.09 kl. 11:28
[...] spørsmål i følgende blogginnlegg: “Tanker rundt endringsledelse” del 1, del 2 , del 3 og del 4 . . Takk til alle som [...]