Noen ord henger det lim på….

Jeg har hentet noen tips fra Prevential (hvor man forøvrig kan finne mye interessant lesestoff) som jeg har forsøkt å oversette – noen tips til hvordan man skal skrive for at andre skal huske det som er skrevet i ettertid;

• Ordene du bruker må være kjente slik at man vet hva de betyr og de må være enkle å uttale. Kan man ikke uttale det vil man ikke huske innholdet, og heller ikke si det høyt. (Unngå faguttrykk og fremmedord til “ola nordmann”)
• Skriv setninger og bruk ord som som man kan visualisere – da er de enklere å huske. (som kniv i varmt smør)
• “Gi folk det de vil ha” – svar på spørsmålet “hva tjener jeg på dette, hvilken gevinst gir dette meg”

Kvalitet på digitale læremidler

Arne Krokan har en interessant artikkel i dag om kvalitet på digitale læremidler og noe av det som jeg finner mest interessant i artikkelen er følgende utsagn:

Det mest slående er at hovedfokuset er nesten ensidig på teknisk kvalitet. Det handler lite om hvorvidt ressursen bidrar til å motivere elevene for læring, om hva det opplevde læringsutbyttet er, og om den generelt er tiltalende eller ikke.

Det er klart at det enkleste er å fokusere på det som er håndfast, men samtidig gjør det at det blir vanskligere å få inn IKT som en naturlig del av undervisningen. Motivasjon, læringsutbytte og brukervennlighet bør være stikkord som burde kommet først i et slikt dokument – det ville være interessant å få noen tilbakemeldinger på hvordan man kunne måle dette på en (relativ) objektiv måte. Fortsatt er det slik at mange digitale ressurser bare er en digitalisering av lærebok.

Ser at følgende lenke også kan være interessant lesestoff : “NSSL – kvalitetsindikatorer for digitale læringsressurser”

Tidsklemma – del 2

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg (“Når skal vi få tid? Lærere i tidsklemma”) er en av de utsagn jeg møter mest “Når skal vi få tid?”.

Utsagnet kommer i forbindelse med at man skal bruke digitale verktøy i undervisningen og flere mener at det krever for mye tid for den enkelte lærer å sette seg inn i bruken. Nå mener ikke jeg at lærere skal bli powerpointeksperter eller profesjonelle på lyd- og bilderedigering – det er ikke det som er hensikten. Hensikten er å bruke digitale verktøy der det er naturlig at de brukes – på samme måte som f.eks kalkulatoren. Vi som har jobbet på og med datamaskiner en stund vet at vi sparer både tid og arbeidsressurser (enklere måte å jobbe på), men selvfølgelig skal alt læres – og kanskje den store utfordringen for oss er å kunne formidle “matnytten” på en bedre måte. Uansett tror jeg at tiden man bruker på å sette seg inn i denne måten å jobbe på får man igjen i rikt monn..

Etter en telefonsamtale med Svend A i dag har jeg fått et nytt innspill i forhold til dette med tiden; man må tenke i retning av at læreren skal motivere og se muligheter, mens elevene skal gjøre “arbeidet”. Et eksempel er bruk av wiki; her legger læreren tilrette, men elevene står for selve produksjonen og det blir også elevsentrert. Slike eksempler har vi tenkt til å vise på seminaret “Pedagogisk bruk av IKT i undervisninga” – dette tror jeg skal bli et godt seminar. Når vi først snakker om wiki; se denne siden på Wikipedia (wikibøker om IKT i utdanning)  - kanskje gode tips å hente for mange her

Andre lærere har skrevet noe tilsvarende i kommentarer til meg ;

 ”Ledelsen bør i stor grad la folk få prøve seg – og la folk få lov til å feile”
“Grunn til motstand mot bruk av IKT tror jeg i stor grad dreier seg om at de må ta i bruk ressurser lærerne føler de ikke mester. Bruk av digitale ressurser krever nye former for undervisning som mange lærerne føler seg usikre på. I mange settinger vil læreren føle at eleven mestrer verktøyet bedre enn dem selv. Det er viktig at lærerne ser mulighetene i dette – og ikke se på det som en trussel i forhold til sin faglige autoritet.”
“Men det er økende interesse for å ta i bruk digitale verktøy i klasserommet, så det gjelder å legge til rette slik at de som vil får hjelp og støtte i starten . Fler og fler innser at data og Internett er kommet for å bli. Digital kompetanse er så forankret i nasjonale styringsdokumenter at vi må slutte å diskutere PC-tetthet, kontroll og stenging av internett. VI BARE MÅ HA DET!”

Likevel mener jeg at det må settes av ressurser – kanskje særlig i form av tid til å sette seg noe inn i bruken, men man trenger ikke flere års studier for å komme igang og la gjerne elevene være endringsagenter.

Web2.0 – hva og hvorfor?

Det å være kundeorientert er kanskje det viktigste av alt skal man forstå web2.0. Verdien ligger ikke i teknologien, men i den økte interaktiviteten. Man kan gjøre om en statisk webside til et interaktivt samfunn ved hjelp av få verktøy. De verktøyene som jeg har skrevet litt om til nå er; blogg, rss, tagging, wiki, podcast, video og tjenesten twitter. Alle framkommer med taggen web2.0 som du finner i tagskyen til høyre. Det er mange flere tjenster og verktøy, så jeg skal forsøke å skrive litt mer om temaet etterhvert.

Hvor hører dette med kunde til i forhold til bruk av web2.0 i skolen? Jeg har forsøkt å skrive litt om hva man kan bruke disse verktøyene til i skolen i mine korte gjennomganger - kanskje det er flere som har gode tips til bruk?

Tanker rundt oppgaven i endringsledelse – del 3

Mange gode innspill har jeg fått og jeg håper at det skal komme flere også (se gjerne de to tidligere innleggene med kommentarer, del 1 og del 2). Denne uka konsentrerer jeg meg litt rundt følgende tema:
- hvilke formelle overordnede krav ligger det på skolene/rektor for innføring av IKT-systemer
- i hva slags kultur skal innføring og iverksetting skje (forskjell på skolekultur og andre bransjers organisasjonskultur), hva skiller skolen fra andre bransjer, hva er karakteristisk for skolen som organisasjon
- hvordan skal man involvere og implementere, hva må til for at prosessen skal bli vellykket, krav til ledelse
- hva kan pålegges av bruk av IKT i undervisning for den enkelte lærer kontra den pedagogiske friheten den enkelte lærer har i forhold til undervisningsmetodikk?
- hvordan måler man suksess og hvilke konsekvenser har dette for lærerne (f.eks er det elevenes prestasjoner målt i forbindelse med nasjonale prøver som er målet på suksess – og hva sammenligner man seg med)
- ut fra tesen om at skolen skiller seg fra andre organisasjoner; må man da også lede annerledes?
- noen casebeskrivelser viser at det (i alle fall noen steder) er et problem at ledelsen ikke klarer å kommunisere målsetting/hensikt – noe som medfører at f.eks investering i datautstyr blir møtt med motstand. Hvordan skal man sørge for at alle trekker i samme retning?

Som vanlig takknemlig for innspill og kommentarer

 

Twittre, twittre…

Nei – dette er ingen spørrelek om hvilken fugl dette er. Derimot henspeiler det på tjenesten Twitter, nok et web2.0-verktøy i gjennomgangen jeg holder på med. Kanskje du har hørt noen har brukt begrepet “å twittre”? Jeg syntes ordet i seg selv er interessant nok, interessant nok til at jeg sendte det over til nyordredaksjonen i Kunnskapsforlaget med følgende forklaring; Å twittre; skrive korte personlige statusmeldinger på internett (utledet av nettstedet Twitter).

Å twittre kan kanskje beskrives som å skrive en microblogg.  På twitter har man en begrensning på 140 karakterer pr oppdatering – så man er nødt til å fatte seg i korthet. Jeg har en egen twitterkonto hvor jeg bl.a twittrer om hva jeg skriver på denne bloggen. Surfer jeg på nett og ser en artikkel jeg ønsker å gjøre andre oppmerksom på har jeg (i Mozilla Firefox) en knapp som jeg kan trykke på (twitthat) og i tekstfeltet mitt på Twitter kommer da URL’en fram – kjapt og greit. Tidligere har jeg nevnt RSS, og viser derfor her hvordan en slik feed fra min Twitter ser ut (fortsatt i Firefox). For de som ikke kjenner til Firefox er dette en nettleser på samme måte som Internet Explorer, Opera, Google Chrome osv. URL er ”adressen” til nettstedet (det som starter med http:// på toppen). 

Dette med nyord er forøvrig ganske interessant for meg som liker språk og for at ikke micronovellen skulle bli glemt sendte jeg også over følgende;  Micronovelle; fortelling på seks ord, gjerne presentert sammen med bilder og lyd for å gi en stemning

 Hva skal man så bruke Twitter til i forhold til skole. Jeg anbefaler artikkelen “Hvorfor bruke twitter som lærer”.

Siste nå er Twitter Live blog. Se også artikkelen Understanding the Psychology of Twitter.
Jeg har skrevet et par blogginnlegg om Twitter etter dette; bruk av hashtag(#) og om Twitters framtid. I tillegg er Twitter omhandlet i Twitter Mosaic, Nye nettfenomen i undervisninga og web2.0 i grunnskolen.

Flere web2.0-verktøy

Tre nye verktøy – wiki, podcast og video (tidligere innlegg om blogg, rss og tagging).

Alle kjenner vel til Wikipedia som et oppslagsverk, et oppslagsverk hvor alle kan bidra med informasjon – enten ved å skrive nye artikler eller redigere og kommentere andres artikler. Wiki fungerer på samme måte, det er to-veis-kommunikasjon og den fremmer samarbeid på nett. Fordelen er at mange kan bidra med informasjon, mens ulempen kan være mangel på kvalitetssikring og at innhold kan være feil, utdatert eller ustrukturert. I skolen har vi et prosjekt foran oss hvor elevene på yrkesskole gjennom en egen lukket wiki skal komme med forklaringer i forhold til ulike begrep de møter i sin utdanning. Dette ser ut til å bli veldig bra – her ser man hvordan flere bidrar og hvor mange kan få gode innspill og forklaringer. Det samme kan man se for seg i en hvilken som helst bedrift, enten en intern wiki eller en ekstern hvor også kunder kan delta -jeg tenker særlig i forhold til å få dokumentert hvordan man gjør ting, en måte å få fram taus kunnskap på (se også “Kunnskap som bedriftens viktigste ressurs”). Flott verktøy som fremmer delingskultur og som i praksis viser at to hoder er bedre enn ett.

Podcast er en form for radiosending som man kan laste ned til PC eller mp3-spiller (hvis man ikke vil høre på dem fra nettet) - og som man kan lytte på når man har tid, lyst og anledning. Det finnes et utall podcaster innenfor mange temaer, selv har jeg lastet en del ned via iTunes (må riktignok laste ned programvare først) - her ligger f.eks en mengde språkopplæringspodcaster. Disse kan lastes ned selv om du ikke har iPod, jeg lagrer dem på PC’en og så overfører jeg dem som ordinære mp3-filer til min høyst ordinære spiller. Rent bortsett fra språk kan man finne f.eks ulike typer foredrag eller bruksanvisninger. I noen språkfag er det primært det muntlige som står i fokus og da kan man trekke god nytte av å ha tilgang til noen podcaster med en “innfødt”. Skal man se mer mot næringslivet så kan man jo tenke seg at man også kan bruke podcast til “å snakke direkte til kundene” (jeg, direktøren, setter veldig pris på ….). Synes imidlertid at ikke alle passer like godt på “radio” – så man må tenke på hvem som skal snakke. Et par feller er det her også; lengden på podcasten er essensiell – den må ikke bli for lang (lang nedlastingstid, begrensninger på mp3-spillerne, vanskelig å holde på lytteren hvis ikke stoffet er spesielt interessant – virker mot sin hensikt) og selvfølgelig kan det være et problem at ikke alle spillere klarer å spille av ditt format (?).

Videoer er jo alltid morsomt, og kanskje noe av det som er den store fordelen med internett. Her kan man se levende bilder og det er jo helt ideelt hvis man skal demonstrere noe i en klassesituasjon, enten det er nyhetsinnslag eller faktaopplysninger, reise og kultur osv. Jeg “embedder” video inn i læringsplattformen(lager en kobling til videoen som så spilles av i en egen videoavspiller – se eksempel under), og man får da økt interaktivitet umiddelbart (henter gjerne fra YouTube - se også  TeacherTube og YouTube-Edu) samtidig som det kanskje blir litt mer “spennende” og man kan vise prosesser som vanskelig lar seg beskrive på en statisk bokside.  Mange bedrifter har begynt å legge ut videoer også, f.eks kan man få en egen kokk inn på skjermen som viser hvordan man skal lage ulike typer matretter. Video er problematisk i forhold til at det er mange ulike formater, og den skal tilpasses til en mengde ulike nettlesere og videoavspillere – feiler man her vil effekten gjerne bli at man som kunde blir mer misfornøyd ved at man ikke får se enn om det ikke var lagt ut video i utgangspunktet. På den andre siden er video en merverdi som kan gi større lojalitet og kundetilfredshet generelt.

Her en video fra YouTube som er embedded inn i blogginnlegget mitt, en video som jeg ler like godt av hver gang jeg ser den…

Tagging – nøkkelen til internett?

Tagging er en måte å indeksere innholdet ved hjelp av nøkkelord – og kan gjøre at dine kunder lettere finner informasjonen som akkurat du ønsker å gi dem, f.eks gjennom søk. Tagging gjør at man finner innhold mer intuitivt enn ved annen struktur (f.eks hierarkisk mappestruktur) og informasjonen henger sammen på en mer logisk måte. Tagging er en flott måte å få oversikt over ulike tema – her på bloggen min har jeg en Tag-sky på høyre side som gir et visuelt inntrykk av hva jeg blogger om og hvor mye jeg blogger om hvert tema. Tagging er også typisk verktøy for web2.0.

For bedriftene er det tilgjengeligheten av informasjon/innhold i forhold til kundene som er den store fordelen, man deler informasjon online og informasjonen blir søkbar ved at den er tagget. Men hvordan skal man velge nøkkelordene man skal bruke? Jeg bruker f.eks delicious til mine bokmerker – og andre kan gå inn og både finne hva jeg har bokmerket og sende meg forslag på sine. På delicious finner man en rekke nøkkelord som blir brukt og kan se hvilke nøkkelord som er mest populære - her kan man se hva slags nøkkelord det kan være fornuftig å bruke som metadata for din bedrift.

Problemet med tagging er at man ofte bruker for mange nøkkelord og da kan meningen lett bli borte – den “koker bort i kålen” på en måte, man kan ikke ha et nytt nøkkelord til f.eks hvert innlegg på bloggen…da blir det ikke akkurat lettere å finne fram eller få sammenhenger. Nei – noen få og gode nøkkelord og en konsis bruk er det som må til. Kanskje jeg egentlig har for mange tags allerede, hvor mange er for mange? Se også tidligere innlegg om tagging (“Tagging er tingen”).

Gode tips til å komme igang med web2.0 i klasserommet

Jeg kom over artikkelen “Hvordan komme igang med ny undervisningspraksis” som jeg synes gir gode tips. Under et lite utdrag:

Det er ikke nødvendig med fagdager og velvillige sjefer for å lykkes med web 2.0 i klasserommet selv om det hjelper. Jeg tror heller at graden av suksess avhenger av i hvilken grad du som lærer er motivert for å få dette til. Dersom du gjør det av plikt vil det ikke vare lenge før du er tilbake i gamle vaner.

RSS – kort intro

Jeg har funnet to forkortelser for RSS; Rich Site Summary – som kan sammenlignes med sammendrag av nyhetssider og Really Simple Syndication. Det spiller forsåvidt ingen rolle hva forkortelsen betyr, det som spiller en rolle er hva man kan gjøre med RSS – den beste oversettelsen jeg har funnet så langt er “levende bokmerker”. RSS er også et typisk web2.0-verktøy.

I menyen til høyre finner du punkter merket med RSS og dette er nyheter som jeg abonnerer på fordi jeg finner dem interessante, og så får jeg presentert overskrifter og kan klikke meg videre til nettsiden de kommer fra om jeg ønsker å lese mer.

For bedrifter er RSS en mulighet til å posisjonere seg i forhold til det å levere informasjon (og nyheter) – det å kunne sende ut både til media, potensielle og eksisterende kunder. Dette er en push-strategi, men hvor kunden kan bestemme om man ønsker å motta informasjonen. Mange bedrifter benytter RSS til også å gi beskjed om oppdateringer av sine produkter. Et par ting man bør passe på i forbindelse med RSS er at de ofte kan være vanskelige å finne (og man finner dem som regel ikke gjennom søkemotorer) og kanskje også vite hvordan man skal bruke dem (for mer urutinerte brukere av internett).  Bedriften som tilbyr RSS må også sørge for at informasjonen blir oppdatert – med den farten som man er vant til på nettet i dag er det kritisk at innholdet ikke blir for gammelt.

Hva så med skolen siden det er den jeg skriver om i oppgaven? En ting man kan bruke RSS til er slik jeg har gjort i min læringsplattform – jeg har lagt inn RSS for lokale nyheter. Man kan se for seg at dette kan være en aktuell måte å holde seg orientert på i forhold til fag som både norsk og samfunnsfag. I forbindelse med språkfag har vi abonnert på utenlandsk media. I naturfag kan man f.eks abonnere på informasjon fra sider som forskning.no eller national geographic. Omvendt kan man kanskje se for seg muligheter som at skolen tilbyr RSS med informasjon fra skolen – jeg vet ikke om noen som gjort dette, men vil gjerne høre om det hvis noen andre har forsøkt eller om man har andre gode forslag til bruk av RSS som et ledd i å øke IKT i undervisningen.